






























Dette fotoprosjektet er tilegnet mannen i dagens samfunn. Bildene uttrykker mine personlige relasjoner gjennom livet, og betraktningene her er mine egne. Mitt tema er den snille og følsomme mannen, bildene en hyllest til nettopp ham og prosjektets tittel «Arven etter Adam» reflekterer dette.
Min ømhet og kjærlighet til menn er mitt bakteppe og fokuset mitt er på mannens sårbarhet og hans tradisjonelt manglende evne til å uttrykke følelser. Dette gjelder følelser som skam, selvforakt, sorg, lav selvtillit og tungsinn. Mannen kan også føle seg utsatt for kroppspress, og mange bærer på mye av dette i ensomhet. Min erfaring er at han ofte ikke søker hjelp når problemene blir for store. Han klarer heller ikke å åpne seg for venner og familie når han møter problemer i hverdagen.
Jeg ønsker å løfte fram mannen som kanskje føler seg litt «usynlig» og som sliter med å leve opp til en forventet mannsrolle.
Det er mange grunner til at vi ikke tør å vise sårbarhet overfor hverandre. Det kan være redsel for avvisning og frykt for å ikke bli akseptert. Jeg har stilt spørsmålet om vi ønsker oss tøffe, sterke og usårbare menn? Og svaret mitt er nei. Sårbarhet er like menneskelig som modighet. Å vise seg sårbar gjør deg mer mottagelig for andre mennesker, og vi vil lettere ha evnen til å forstå hverandre og å komme nærmere hverandre uavhengig av kjønn.
Likestillingskampen har ikke helt inkludert mannen, og på det følelsesmessige planet har han blitt hengende etter. Vi lever fortsatt i et samfunn der det er mer akseptert for kvinner å vise følelser og å erkjenne utfordringer i livet. Å vise følelser bør og skal være likestilt og like naturlig for begge kjønn.
Som mennesker kan vi aldri tvinge hverandre til å vise sårbarhet. Vi kvinner må øve oss på å ta imot mannen når han åpner opp, og vi må akseptere ham slik han er. Jeg vil presisere at sårbarhet ikke nødvendigvis betyr at ordene alltid hjelper. Følelser sitter i både sjel og kropp, og tematikken er kompleks og full av nyanser. Slik kvinnen bør møte mannen, slik bør også mannen møte kvinnen.
Jeg har sett altfor mange negative konsekvenser av den tradisjonelle mannsrollen og det fastlåste kjønnsrollemønsteret. Og det har ikke vært og er ikke godt for noen. Mannen har de siste tiårene blitt utfordret til å ta et oppgjør med den rollen han har hatt gjennom historien.
Den gode kontakten og kjærligheten mellom mennesker har best vekstvilkår når vi på godt og vondt våger å være avkledde i alt det som er i livet.
Gjennom prosjektet har jeg ønsket å visualisere en flik av mannens nyanserikdom når det gjelder følelsesmessige uttrykk. Prosjektet er gjort med dyp kjærlighet og respekt for mannen og arven han bærer etter Adam.