prev / next

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38

· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·

HUDLØS

Dette prosjektet handler om menneskets sårbarhet.

Vi er bare en kort stund på jorda, mens naturen består. Om naturen ødelegges pleier den å restaurere seg selv. Vi mennesker derimot er sårbare. Vi kommer fra naturen, og vi går tilbake til naturen. Mennesket er forgjengelig.

Vi mennesker kan oppleve hvor tynn grensen mellom liv og død kan være.

En skjellsettende hendelse er utgangspunkt for dette prosjektet. Når man opplever noe traumatisk, er man en periode i sjokk og har nok med sine egne følelser og tanker. Så går tiden, og man får mulighet til å bearbeide noe av det.

Slik var det for meg, og derfor kunne jeg starte dette prosjektet, samtidig se utover meg selv, og forstå at alle mennesker kan stå overfor noe som for alltid vil minne oss på hvor kort livet er. Denne erkjennelsen kan gjøre oss hudløse.

Derfor blir tiden så verdifull. Vi må ta vare på den.

Jeg har ønsket å uttrykke dette gjennom fotografiet.

Jeg har brukt mannen min som modell til prosjektet. Hvert bilde av ham er satt sammen med et naturbilde. Jeg har valgt denne kombinasjonen slik at jeg viser hvor små og sårbare vi mennesker er. Denne kontrasten mellom menneske og natur har jeg ønsket å få fram. Samtidig har jeg villet vise hvor sterkt knyttet vi er til naturen.

Som nevnt over bærer vi på vissheten om at vi en dag skal dø, og at vi en eller annen gang i løpet av livet blir konfrontert med nettopp vår egen og andres dødelighet. Til tross for menneskehetens tunge skjebne har jeg brukt lyset i bildene mine til å antyde håpet.