Til stede? — Kjersti Holst photography

prev / next

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55

· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·

Prosjektbeskrivelse “til stede?”

På en tur til Island (april 2018) er jeg opptatt av å fotografere naturen. Jeg er åpen for alle inntrykkene med vakker og magisk natur med varierende værforhold. Jeg føler meg til stede i mitt eget liv. Aldri har noe land pirret sansene mine mer enn Island. Blant de andre turistene slår det meg den ivrige bruken av mobil til å ta selfies spesielt og andre bilder generelt. Først tenker jeg at de tar bilder. Jeg tar bilder. Men det er noe mer som vekker oppmerksomheten min. De fleste har mobil, og den blir flittig brukt, ja, det virker som den er i bruk nesten konstant. Folk tar selfies og andre bilder. Ellers går de med ansiktet vendt ned mot mobilen. Det er en så omfattende og intens bruk at jeg stiller spørsmålstegn om mobilen drar folk vekk fra kontakten med hverandre og vekk fra de flotte naturopplevelsene. Og jeg stiller meg spørsmålet om det i siste instans er slik at mobilbruk drar folk vekk fra å være til stede i eget liv. Det er med undring jeg nærmer meg denne problemstillingen.

Derfor observerer jeg menneskene rundt meg, og ideen til et fotoprosjekt vokser sakte fram. Jeg tar bilder av folk som ser ut til å ha mer fokus på mobilen enn noe annet. I dette prosjektet legger jeg vekt på det dokumentariske uttrykket. Jeg velger å vise bildene i farger fordi da kommer det best fram det jeg vil med prosjektet. Fram til nå har jeg noe ukritisk godtatt fremveksten av vårt digitale samfunn. I etterkant av Islandsturen har jeg gjort litt research på overforbruk av mobiltelefon. Det er gjort flere studier som peker på negative konsekvenser ved mobilbruk. I dag har cirka 90% av 10-11-åringer sin egen smarttelefon.

På tross av studier finner jeg min egen vei i dette fordi jeg ønsker å være åpen, ikke forutinntatt og ikke trekke bestemte konklusjoner. I mitt fotoprosjekt samler jeg og formidler inntrykk som får meg til å reflektere. Mitt mål med prosjektet er å få folk til å reflektere sammen med meg. Har ikke mobilbruken i dagens samfunn tatt overhånd? Jeg håper at man vil tenke over om det kan være en god idé å begrense mobilbruken både i sitt eget liv, og ved å påvirke barn og unge til å bruke den mindre. Barna bør være vår største bekymring fordi man i barneårene er mer sårbare og lett påvirkelige. Voksnes mobilbruk trekker dem vekk fra viktig kontakt med barna. Mobilen er kommet for å bli. Den fører med seg goder, men jeg undrer på om ikke den intense mobilbruken fører oss mennesker lenger bort fra hverandre. Vi mister kanskje viktig sosial kontakt som i verste fall kan føre til ensomhet, stress og psykiske lidelser.

Jeg ønsker ikke å dømme noen eller moralisere. Likevel undrer jeg på om for eksempel all «selfiesbruk» blir tatt med hensikt å få «likes» på ulike sosiale medier. Er ikke jakten på «likes» ganske overfladisk? Ønsker vi ikke en dypere mening med livet? I det siste har det kommer mer fram at unges tilgjengelighet på mobil har fått konsekvenser som mobbing, seksuell trakassering og en skadelig deling av bilder.

Det er fint om vi kan stoppe opp litt, finne hvilke verdier i livet som er viktige. Vi ønsker ikke bare å være til stede i eget liv, men vi ønsker nærhet med hverandre. Jeg håper at mitt fotoprosjekt kan løfte dette fokuset fram.